Som nok de fleste har fått med seg nå er Mike Portnoy på turne sammen med Avenged Sevenfold i forbindelse med den nye platen til A7X, som Mike også tro støttende til med i studio for bandet, etter den tragiske bortgangen av bandets originale trommis, «The Rev».

Jeg tok turen til Spektrum for å bivåne denne opplevelsen, og det umiddelbare som slo meg var at dette var en god blanding av Dream Theater fans og Avenged Sevenfold fans, dog selvsagt med stor overvekt av det siste. Publikum var kanskje i snitt en del yngre enn på en DT konsert, men annet var vel ikke å vente. Skal jo ikke legge skjul på at jeg etterhvert har blitt eldre også.

Sceneoppsettet til A7X er ikke mindre enn imponerende. Store søyler med gjerder mellom på scenen omringer trommetronen til Mike, og toppen av hver søyle er en egen pyro-flammekaster. Som ble brukt svært flittig gjennom hele settet. Pyro er jo, for oss som er vant med Dream Theater, noe mer effektfullt enn videoskjermer, og når de slenger på noen smell i tillegg så innrømmer guttungen i meg gjerne at det er jævlig tøft.

Settet åpner jo selvsagt med den store singelen fra det nye albumet, tittellåta Nightmare. Flott åpningslåt, som setter en øyeblikkelig i rett steming. Og stemning, det manglet det ikke på i Oslo Spektrum i kveld. Hele publikum fulgte villig med på hopping og roping og herjing, mens bandet spilte på energien de fikk fra publikum. Dette er knallgod heavy metal, med flotte groovende riff som fenger godt.

Videre fikk vi låta Critical Acclaim fra den forrige Avenged Sevenfold-skiva, før Mike ble introdusert for publikum og velkommet inn i familien med «Welcome to the family». Stemningen var hele veien flott!

The Rev fikk også sin ærbødige hyllest, med låten So Far Away, og det var et flott følelsesladet øyeblikk publikum og bandet delte. Det var en veldig fin og smakfull sekvens, og man kunne virkelig føle savnet fra bandet over sin bandkompis.

Selvsagt fikk man også høre andre hits fra bandet, som Unholy Confessions og Bat Country, samt flere låter fra Nightmare-skiven. Alt i alt var det en veldig bra konsert, med en vanvittig god stemning, og jeg ble overbevist om at dette bandet virkelig fortjener all lykke de kan få fremover. Dette var en knallgod konsert, kanskje ikke beste lyden (vokalen hadde en tendens til å drukne), men det var da Spektrum så annet var kanskje ikke å vente.

Mike Portnoy så virkelig ut som han var i sitt ess, han spilte med en glød og en glede jeg knap har sett ham spille med før. Interaksjonen mellom han og bandet var flott, og entusiasmen på scenen smitter over i publikum. På vei ut fra spektrum overhørte jeg mange A7X fans som var imponerte over Mikes ferdigheter, så det var nok ikke bare jeg som la merke til Mike.